| 2 εἰς τὸ σῶσαί με κύριον ὁ θεός εἰς τὴν βοήθειάν μου πρόσχες 3 αἰσχυνθείησαν καὶ ἐντραπείησαν οἱ ζητοῦντές μου τὴν ψυχήν ἀποστραφείησαν εἰς τὰ ὀπίσω καὶ καταισχυνθείησαν οἱ βουλόμενοί μοι κακά 4 ἀποστραφείησαν παραυτίκα αἰσχυνόμενοι οἱ λέγοντές μοι εὖγε εὖγε 5 ἀγαλλιάσθωσαν καὶ εὐφρανθήτωσαν ἐπὶ σοὶ πάντες οἱ ζητοῦντές σε καὶ λεγέτωσαν διὰ παντός μεγαλυνθήτω ὁ θεός οἱ ἀγαπῶντες τὸ σωτήριόν σου 6 ἐγὼ δὲ πτωχὸς καὶ πένης ὁ θεός βοήθησόν μοι βοηθός μου καὶ ῥύστης μου εἶ σύ κύριε μὴ χρονίσῃς |
2 Deign, O God, to set me free; Lord, make haste to help me. 3 Disappoint them, put them to the blush, the enemies who plot against my life! 4 Baffled let them go their way, that rejoice at my ill fortune; slink away in confusion, that crowed over me so loud! 5 Triumphant joy be theirs, who long for thee; Praise to the Lord, be ever their song, who look eagerly now for thy succour. 6 Thou seest me helpless and destitute; my God, help me. Thou art my champion and my deliverer; Lord, do not delay thy coming. |
2 Deus, in adjutorium meum intende; Domine, ad adjuvandum me festina. 3 Confundantur, et revereantur, qui quærunt animam meam. 4 Avertantur retrorsum, et erubescant, qui volunt mihi mala; avertantur statim erubescentes qui dicunt mihi: Euge, euge! 5 Exsultent et lætentur in te omnes qui quærunt te; et dicant semper: Magnificetur Dominus, qui diligunt salutare tuum. 6 Ego vero egenus et pauper sum; Deus, adjuva me. Adjutor meus et liberator meus es tu; Domine, ne moreris. Psalmus David, filiorum Jonadab, et priorum captivorum. |